Søndag den 30.mai opprandt med sol, men litt kjølig til å være
i slutten av mai. Stephan og Stien kom sveiven de inn med
skinner og annet utstyr til en allerede ventende Antony og
Sverre. Tralle ble rekvirert fra museet, bøttekottet ble låst
opp og alt var klart for utlegging av skinner, vanntårn,
kullbokser, matbokser, batterier osv. Det er jo ikke lite som
skal til for å drifte en jernbane!
Om det ikke var miiiiiil etter miiiil med skinner som
skulle legges ut, ble det likevel noen meter.
Antony var først ute med å starte opp sitt 2198 (Burry Port and Gwendraeth Valley Railway).
Denne unge karen (den til høyre!!!) var svært interessert i hvordan dette ble gjort. Er dette et fremtidig klubbmedlem?
Det er jo ikke bare kull som må til. Smørningen er like viktig. Vi vil jo ikke ha tørre lagre, vil vi vel?
Men så ble det oppdaget et større problem. Vannet gikk på loket! Det randt og randt og randt. Loket måttet i stallen for inspeksjon. Synderen var et rør som måtte trekkes til
Men så ble begge lokene med tilhørende fyrbøtere og lokførere klare. Jovisst, fyrbøtere var også aktive på lokene. Noe søkende som nybegynnere, men her var det vell ikke rom for kjønnsdiskriminering.
Det var en trivelig dag med ganske mange mennesker
Og noen få, men svært interesserte unge menn: En av dem,
den lille karen til høyre, gikk helt av skaftet. Han må minst ha
kjørt 20 turer. Men så lenge foreldrene syns det er greit, er
det bra med entusiasme.
Det ble også en liten kosetur for lokomotivefører og fyrbøter. Det er forresten kanskje riktigere å kalle Sverre for en "skinnebøter" all den tid han la ned og tok opp skinner.
Det var forresten interessant å se hva vognene klarte å bære av vekt og samtidig være litt stabile. Jeg tror nok denne damen ville ha skapt problemer med stabiliteten når vi kjører på vår bane hos Krøderbanen, så ujevn som den er.
Men la nå bildene taler for seg:
Her er brødrene Fart og Spenning!
Men alt har jo en ende .......
