login
Ressurser
Besøkende
Vi har 29 gjester og ingen medlemmer på besøk.
Offentlig Info
- Detaljer
- Skrevet av Administrator
- Overordnet kategori: Offentlig Info
- Treff: 484
Oppdatert hjemmeside finnes her: Norsk Modell og Dampforening (nmdf.no)
Der vil all ny informasjon legges ut fra nå av.
Siden du er på nå inneholder kun historisk informasjon.
- Detaljer
- Skrevet av Administrator
- Overordnet kategori: Offentlig Info
- Treff: 3883
Forumet her på NMDF vil bli lagt ned og fjernet fra siden etterhvert.
Skulle noen ha spørsmål om et eller annet innen maskinering eller om materialer, anbefales det å melde seg inn i VerktøymaskinKlubben på Facebook.
Der er det langt større aktivitet og kjappere respons enn på vårt forum.
- Detaljer
- Skrevet av Administrator
- Overordnet kategori: Offentlig Info
- Treff: 8698
Klubben har nå kjøpt inn en stor ladning med steinkull fra England som er egnet til drift av våre dampmodeller.
Dette er tenkt brukt til togkjøring i klubbens regi, men deler av det er også tilsalgs for bruk i privat regi.
Ta kontakt med Stefan, Antony eller en i styret dersom du trenger litt kull.
- Detaljer
- Skrevet av Stein Hæskja
- Overordnet kategori: Offentlig Info
- Treff: 8534
Den 10. mai i 2012 reiste noen av oss til Harrogate i England for å være til stede ved en messe hvor det dreide seg hovedsakelig om damp, eksplosjonsmotorer, verktøy, verktøymaskiner og godt engelsk øl. Bla videre for å bli med på turen. Set var riktig mye fint å se der borte.
- Detaljer
- Skrevet av Stein Hæskja
- Overordnet kategori: Offentlig Info
- Treff: 6445
Lørdag den 27.8. stilte Antony, Geir, Stephan og Stein opp med skinner, to lokomotiver, matpakker og telt i gågaten i Ski for å spenne våre to eminente lokomotiver for nylakkerte vogner. Målet var å kjøre spente og forventningsfulle barn i alle aldre hele dagen. Dette var en dag hvor mange mennesker samlet seg i området, det var levende musikk, saluttskyting, såpebobleblåsing og mye mye annet. Så, med høye forventninger til å vise oss frem monterte vi nesten alle skinnene og sporvekselen. Denne gangen foregikk monteringen usedvanlig bra fordi de gamle trepluggene som forbandt skinnene var byttet ut med plugger av nylon og den delen som stikker ut fra skinnen er faset slik at entringen av ny skinne går som varm kniv i meierismør. Demonteringen ble like elegant.
Antony og Gei klargjorde lokomotivene. Med godt innarbeidede rutiner ble lokomotivene smurt og oljet og kull lagt inn i fyrkassene.
Det var møtt opp mange mennesker og mange barn og flere var, som vi jo erfarer hver gang, mer enn vanlig interessert i hvordan dette foregikk. Men også en pensjonert lokomotivfører og en eldre ingeniør syntes dette var spennende saker. Noen politikkere var også bortom for å orientere seg.
Klokken 11 var lokomotivene klare og Stephan og jeg hadde hendene fulle med å selge billetter, organisere ombordstigningen og klippe billetter, tilstrømningen var med andre ord upåklagelig.
Vi tok 10 kroner billetten og de aller fleste ga uttrykk for glede over at pengene skulle gå uavkortet til et barnehjem i Ukraina. Én far kjøpte 3 billetter for 200 kroner, slikt gleder! Antony er selv direkte engasjert i barnehjemmet når han er der borte.
Vi har kjøpt 8 hageheller i betong som Stephan har boret hull i. Disse ble lagt ut langs linjen og de elegante gjerdestolpene for elektrisk innhegning, som Kjell kom med, ble stukket ned i hullene og tau spent opp mellom dem. Det hele fungerte utmerket som avskjerming mot jernbanelinjen.
Uværet lot dessverre ikke vente altfor lenge på seg. Noen illevarslende vinngufs signaliserte at noe var på gang og om litt braket lyn, torden og vann løs. Folk flyktet, som fugler skremt opp av børseskudd, inn i butikker og under baldakiner, dersom dét er det ordet jeg søker, og borte var de. Selv sto vi under partyteltet vårt og opplevde i grunnen akkurat det motsatte av partystemning. Vi hadde brukt teltet ved kjøringen på Krødern. Det regnet da óg og regnet drysset stille gjennom teltduken. Et for så vidt lyst hode påsto at duken ville tette seg etter den første regnskuren. Teltduken holdt imidlertid ikke vann, om man kan si det på den måten, nå heller. Det drysset like friskt gjennom duken denne gangen også. Vi besluttet derfor der og da å gå til anskaffelse av en enkel og billig presenning som vi kan legge over teltet neste gang det regner. Teltet som sådant fungerte ellers greit. Det er enkelt å sette opp og ta ned og vil, under riktige forhold, gi den beskyttelsen mot regn, og sol for den saks skyld, som forventet.
Men tro det eller ei, en skal jammen ikke klage på ungdommen, de kan være tøffe nok. Til tross for været, tur med toget skulle noen ha og Geir, the good sport, trosset vind og storm, lyn og torden og trakk dem gjennom vannmassene til høye tilrop fra barna!
Antony og Geir gjorde en formidabel innsats til tross for alle ubekvemmeligheter, men etter hvert ble SAG (Stephan, Antony, Geir) så gjennomvåte og kalde at det ble besluttet å stenge ned aktivitetene etter et par timers kjøring. (Den observante leser vil se at jeg ikke er med i den foregående forkortelsen. Det er naturlig å stille et kritisk spørsmål angående dette: Grunnen er at jeg under militærtjenesten som underoberst-kaptein-løytnant-fenrik-korporal, altså som menig soldat, har vært så til de grader kald og våt at jeg faktisk har dratt lærdom av det og benyttet derfor regntøy og støvler.)
Nåvel, vi fikk avsluttet seansen på en verdig måte, gratulerte hverandre med vel gjennomført arrangement, hyttet knyttnevene mot de antikke værgudene og satte stevnen hjemover, hver til vårt. Hvorvidt det var dans på lokalet i Ski etterpå er uklart, men vi hadde for lengst fått på oss tørre og varme klær.
Så får vi se hvordan deg vil gå på Jernbanemuseet til helgen. Blir det regn da óg får vi slutte med damptog og gå over til å lage mini undervannsbåter…..
Med rimelig fuktig hilsen fra Stein
- Detaljer
- Skrevet av Stein Hæskja
- Overordnet kategori: Offentlig Info
- Treff: 10291
Nå er det kanskje slik at plast for noen er et fremmedelement i alt som har med damp å gjøre. Det er forsåvidt et par åpenbare grunner for dette; plast har ikke den styrken og stivheten som metaller har, i hvert fall når vi snakker om metaller fra sink og oppover. De tåler heller ikke altfor høye temperaturer. Nå endrer dette seg noe om vi snakker om sprøytestøpte detaljer i plast, da er mulighetene for armering tilstede. Da kan man lage plaster som har tilnærmet stålets styrke og som kan tåle høye temperaturer, opp til flere hundre grader. Men sprøytestøping ligger langt utenfor våre områder. Det gjør derimot ikke de ektruderte variantene og det er dem jeg tar for meg denne gangen. Med dem kan man lage mye rart med plater, bolter, rør og andre profiler. Jeg regner likevel ikke med at samtlige av dere kaster alle prosjekter for å lage artige ting med plast, men noen enkelte detaljer kand det være på sin plass å lage i plast. For eksempel vinduer til lokomotiver. Det er vanskelig å se gjennom messing uten å lage en mengde hull i platene og det tar mye tid......
Plastmaterialene, og det er mange varianter av dem, har så absolutt sine gode sider. Et par av dem er utmerklede glidematerialer og anvendes i stedet for glide- og kulelagre der hvor hastigheter og trykk ikke er altfor store. Noen plastmaterialer egner seg også godt som vinduer, som nevnt ovenfor. Og selvsagt veldig mye mer.....
Men, og dette er litt viktig, plast er noe helt annet enn metaller om en ser på materialene på molekylnivå. Dette betyr at plastemner må behandles anderledes med tanke på sponfraskillende bearbeiding. Det går som oftest riktig galt om man borer i dem med sløve bor. Eller dreier og freser med sløve skjær. Verktøyene må være så skarpe som overhodet mulig. I tillegg bør skjærevinkler være anderledes enn for metaller. Grunnen til dette er at det lett bygger seg opp lokale spenninger i områdene som bearbeides. Man kan være heldig å lage et perfekt hull, men sansynligheten er ganske stor for enkelte materialer at det sprekker på ett eller annet tidspunkt. Og det vil jo være dumt.
Et annet problem er at plast er en svært dårlig varmeleder. Det betyr at det hurtig bygger seg opp høye temperaturer rundt området som bearbeides. Dette kan føre til spenningsreaksjoner og i verste fall til lokal smelting. Plastene er også følsomme for enkelte kjemikalier. kjølevester er derfor ikke å anbefale. Men en kraftig luftstrøm fra en kompressor kan gi god kjøling der det trengs.
I vår verden er det tre plastmaterialer som blir mest benyttet, vil jeg tro. Det er polymetmetakrylat, PMMA, akryl eller som det heter som handelsnavn; plexiglass (kjært barn har mange navn som kjent). Det andre er polyoxymetylen eller forkortet POM. Det tredje materialet er polystyren eller PS.
Plexiglass brukes som ordentlige vinduer i campingvogner, i utstillingsutstillinger, fasader, kunst, og mye mer.
POM har i tillegg til styrke og svært gode glideegenskaper også gode fjærende egenskaper. Et eksempel er snepplåsene som finnes på ryggsekker og annet sportsutstyr.
Polystyren finnes i de fleste blisterforpakningene. Disse er nesten alle disse plastembalasjene vi kjemper vettet av oss for å åpne og som er gjennomsiktige for å vise hva man kjøper.
De to siste materialene egner seg glimrende til varmforming og vakuumforming, noe som kan være aktuelt i enkelte sammenhenger.
Jeg skal ikke gå noe mer i detaljer vedrørende bearbeiding og behandling av materialene, men jeg legger ved noen enkle tkjemaer som viser hva og hvordan i forhold til slik bearbeiding. Og skulle noen ha spørsmål er det selvsagt bare å spørre. Jeg har osgså utstyr for vakuumforming.
Boring
Bore prosessen kjennetegnes ved to bevegelser: den roterende hovedbevegelse og tilspenningsbevegelsen. Boringen inkluderer også senking til avtrappede huller og riving av cylindriske hull med finere passning. Boring er en skrubbearbeidningsmetode, og fremstillingstoleransen er sjeldent finere enn IT12.
Verktøy
Kvaliteten er sterkt avhengig av borets slip og av den maskinen og oppspenning som benyttes.
Figuren viser spiralborets detaljer. Tverrskjæret krever særlig oppmerksomhet, idet hastigheten nærmer seg null mot skjærets sentrum. Tverrskjæret utfører derfor ikke en skjæring, men en slitende og knusende bearbeiding. Dette gir anledning til dannelse av varme og spenninger i det bearbeidede emnet.
Ved plast er det veldig uheldig, og derfor bør tverrskjæret gjøres så lite som mulig. Ved boring av store hull er det nødvendig å forborre.
Hovedskjærenes kvalitet er av største betydning for bearbeidningens kvalitet, så anvend aldri et bor, som har arbeidet i andre materialer enn plast.
Under boreprosessen kan det være nødvendig å løfte boret flere ganger for å fjerne sponene. Et messingbor er velegnet på grunn av den lille spiralvinkelen, som lettere lar sponene forsvinne fra hullet.
Ved hull over Ø12 mm skal det alltid forbores.
Ved boring i plast skal disse regler følges:
unngå unødig varmeutvikling
bruk skarpe bor, som kun brukes i plast
løft boret ofte, så spon ikke brenner fast i hullet
kjøl med vann eller kjølemiddel, alt etter plasttype
slå ikke en syl i sprø materialer
i noen av de delkrystallinske plastmaterialer f.eks. PA og PE blir hullet litt mindre enn boret
Borets geometri
Spiralvinklen (stigningen) har betydning for fjerning av spon og danner normalt sponvinkelen g (gamma).
Spissningsvinkelen f (Phi) danner sponens fasong. Ved meget spiss vinkel blir sponen tynn og bred.
Frigangsvinklen a (alfa) slipes som normalt til metallbearbeiding.
Eggvinklen b (beta) er gitt av summen:
a + b + g = 90°
Skjærehastighet
Borets skjærehastighet regnes ved dets periferi:
V = p x d x n / 1000 (m/min)
n = omdreiingstall pr. min.
d = bordiameter
Herav kan omdreiingstallet n bestemmes, når hastigheten V velges, og d er kjent fra tegning eller skisse.
n = V x 1000 / p x d (omdr./min)
Riving
Ved etterbearbeiding av et hull med rival til en finere passning anvendes en almindelig rival. Hullet har en tendens til å bli litt mindre, enn rivalens toleranse angir. Det skyldes, at rivalen ikke utelukkende skjærer, men også presser hullet.
Gjengeskjæring
Gjengeskjæring skal anvendes med omtanke på de kjervfølsomme plasttyper. Tapper med avrundede skjær bør foretrekkes. Ved materialer, som klemmer omkring tappen, kan det med fordel anvendes tapper, hvor annenhver tann er fjernet på den sylindriske del av tappen. Det nedsetter friksjonen og gjør smøringen mer effektiv. Ulempen ved den type tapp er, at den krever tvangsstyring.
Ved gjengeskjæring i plast skal disse regler følges:
forboring skal være 0,1 mm større enn ved metall
tappene skal være skarpe og må kun benyttes til plast
bruk ikke skjæreolie uten å kontrollere, om plasten kan tåle det
ved returkjøring av tappen skal det utvises særlig forsiktighet, da gevindet ellers kan rives av
Gjengebøsninger til ipressing er velegnet til bløtere plasttyper. De fordeler spenningene over en større overflate og gir derved mulighet for overførsel av større krefter. Det er heller ikke så stor risiko for at ødelegge gjengene ved av- og påskruing.
Dreiing
Maskiner
Alle dreiebenker kan benyttes til dreiing av plastmaterialer. Det stilles ikke så store krav til maskinenes stivhet og motorkraft, fordi skjærekreftene er små sammenlignet med dreiing i stål og aluminium. Derimot skal omdreiningstallet kunne settes høyt og maskinen skal være stabil og med minimalt slør for at bearbeidingen skal gi et godt resultat.
Verktøy
Skjærets geometri
Korrekt utforming og riktige vinkler på det skjærende verktøy er av avgjørende betydning for et godt bearbeidingsresultat og for minimering av bearbeidsspenninger i materialet. Skjærets geometri er illustrert i figuren under ved hjelp av et fritt stål, som anvendes til dreiing, høvling eller fresing med borehode.
Sponvinkel g (Gamma)
Stor positiv sponvinkel gir et lett skjærende stål, som minsker kraft og effektbehovet ved spontagningen. Da minskes risikoen for deformasjon av bløte materialer og utbøyingen. Negativ g anvendes sjeldent ved bearbeiding i plast.
Spiralvinkel b (Beta)
Da a, b og g tillsammen er 90°, medfører en stor g (sponvinkel), at b (spiralvinkel) blir mer spiss. Spiralstyrken er derfor mindre.
Frivinkel a (Alfa)
Bløte materialer krever normalt en stor a, og herved sikres en mindre oppvarming og trykkbelastning av materialet. Stor a gir imidlertid stort slit på stålet. Derfor bør a normalt ligge på 5-15° ved bearbeidingen i de fleste materialer.
Egheldningsvinkel l (Lambda)
Verktøyets mest kritiske og sårbare punkt er skjærespissen. Ved avbruttt spor f.eks. ved fresing er den særlig utsatt. Ved bearbeiding i plast er en æghældningsvinkel fra 0-4° mest hensiktsmessig.
Spissningsvinkel e (Epsilon)
Summen av f, e og k er 180°. Størst mulig e gir den beste varmeledning gjennom verktøyet, hvilket er en stor fordel ved skrubbearbeiding.
Sidestillingsvinkel k (Kappa)
Sponareal
Den energi, som tilføres under bearbeidingen, vil stort sett omsettes til varme. Ved bearbeidning i plast er dette uheldig, da de fleste plasttyper ikke tåler så høye temperaturer, samtidig med at de har en lav varmeledningsevne. Derfor må man tilstrebe, at varmen ledes bort fra arbeidsstedet.
Avhengig av bearbeidingsmetoden, emnets geometri og materialet kan det være nødvendig å kjøle enten med kjølemiddel eller luft.
Varmeutvikling i emnet minskes ved et langt og smalt sponareal, hvilket oppnås ved en mindre sidestillingsvinkel (k) og mindre tilspenning.
Betingelsene for rationell dreiing er derfor:
høy skjærehastighet
lilte spontverrsnitt
skarpt verktøy
effektiv kjøling
fornuftig oppspenning
lange og tynne spon
Unngå dessuten:
vibrasjoner
gratdannelser
skarpe overganger
Ved langsponede materialer: sørg for en effektiv fjerning av sponene - den er farlig, hvis den vikler seg om noe under dreiing.
Oppspenning
Ved oppspenning av plastemnet i dreiebenken oppnår man den sikreste oppspenning med en pneumatisk eller hydraulisk spenneanordning. Derved kompenseres automatisk for den setning, som eventuelt kan oppstå i materialet under bearbeidingen. Dette problem er størst, hvis materialet krever bearbeiding i oppvarmet tilstand. Ved lengre operasjonsstider bør en manuell fastspenning kontrolleres med mellomrom.
For stor spennekraft øker risikoen for at dreie trekantede hull. Eksempelvis skal et glideleie ikke kun være cirkulært innvendig. Godstykkelsen skal være ensartet hele veien rundt. Hvis den ikke er det, er det risiko for at leiet, etter det er presset i leiehuset, får punktvis berøring med akslen. Dette kan medføre et uhensiktsmessig slit og i verste fall en overbelastning av glideflaten.
En tang virker bedre enn en treklo, fordi spennetrykket fordeles over hele diameteren. Ved en sånn oppspenning kan det være problemer med å få alle stengene til å passe i samme tang. Det skyldes, at plasthalvfabrikata har store utvendige toleranser. Løsningen kan være å kjøpe stengene slipt til mindre toleranser eller å anvende en større spennetang og forsyne den med en gummibelegning innvendig. Dette vil være i stand til å utligne diameterforskjellene og samtidig holde stengene tilstrekkelig fastspent. Spennekreftene behøver ikke å være så store ved plast som ved metall på grunn av de lavere skjærekreftene.
Skjærehastighet
Ved beregning av skjærehastighet anvendes følgende formel:
V = p x D x N / 1000 (m/min.)
V = skjærehastighed (m(min.)
p = 3,14
D = emnets diameter (mm)
n = omdreiingstall pr. min.
Ved omregning fås:
n = V x 1000 / p x D (omdr./min)
Tilnærmet kan regnes med følgende, idet de konstante størrelser er omregnet til 320.
V = D x n / 320 eller n = V / D x 320
Artikkelen fortsetter.............
- Detaljer
- Skrevet av Stein Hæskja
- Overordnet kategori: Offentlig Info
- Treff: 7658
Det er interessant å lete i arkivene. Da dukker det opp interessante ting. Den 13.5.2005, altså for mer enn seks år siden, hadde vi et støpekurs på Freds verksted. Oppslutningen var slett ikke så verst:
Der gjennomgikk Fred alle trinnene i støpeprosessen i teori og praksis med bruk av voksutsmeltingsprosessen. Dette er en gammel teknikk som kineserne utviklet for omtrent 4000 år siden. Den gangen brukte de en blanding av bivoks og noen andre komponenter. Med denne metoden laget de allerede for 3000 år siden de nydeligste filigranstøp. Filigran, for dem av dere som måtte ha glemt det, er den typen smedkunst som resulterer i trådtynne mønstre lik dem man finner på bunadssmykker. Så, hodet av for kineserne! Nei, hatten var det visst….
Prosessen er som følger: Man tager, som her, dertil egnede matter av en elastisk gummilegering. Mattene skjæres til slik at modellen passer i midten og nye matter legges oppå.
Når trykket og varmen er fjernet kan man begynne å skjære opp formen. Det gjøres fortrinnsvis langs midten:
Slik ser det ut når formen er åpen. Legg merke til hvordan deleplanet er skåret skjevt langs kanten for å ha en bedre styring på de to halvdelene. Dette gjør at de to halvdelene orienterer seg perfekt i forhold til hverandre.
Så klemmes formen sammen mens flytende voks presses inn i formen. Trykket i vokspotta er normalt høyt nok til å presse ut luft gjennom deleplanet i formen.
Her er resultatet av et slikt voksstøp:
Det som er det fine med denne teknikken er at det kan lages så mange kopier som ønskelig og nå nærmer vi oss virkelig godbiten med denne teknikken. Dersom man ønsker mange eksemplarer av den samme gjenstanden blir de enkelte voksstøpene festet til en stamme som står i en gummimansjett.
Denne stammen er også laget av voks og de enkelte støpene festes til stammen ved å varme opp et lite punkt med en liten varmekolbe. Man bygger opp et "tre", som de sier på fagspråket. Et senere bilde viser hvor flott dette "treet" kan bli. Når mange nok detaljer er festet til stammen, settes en sylinder, kaldt "flaske", på mansjetten og det hele fylles med gips. For å unngå at luftbobler fester seg til modellene blir gipsen vakuumert. Da bobler det heftig før det hele roer seg og gipsen stivner. Når gipsen er stivnet blir det hele satt inn i en ovn for å smelte ut voksen.
Som dere ser er det hull i "flasken" for å gjøre det lettere å få ut luft. Det har seg nemlig slik at denne gipsen, i tillegg til å tåle høy temperatur, også er porøs.
Når voksen er ute og gipsen god og varm blir "flasken" lagt i en sentrifuge. Det er ganske enkelt en arm med motvekter som roterer i en passe hastighet. Den enden av armen som holder "flasken" har også en påfyllingsdings.
Metallet som skal smeltes legges i denne dingsen og varmes opp til smeltepunktet hvorpå sentirfugen starter og slynger metallet inn i hulrommene i "flasken". Det genniale er at gravitasjonskreftene presser metallet sammen og på den måten både presser ut all luft og tvinger metallet inn i alle hulrommene, store som små.
Når hele greia er avkjølt fjernes det meste av gipsen slik som bildet viser. Bildet viser også hullene i "flaskene".
Resten av gipsen som sitter fast i støpen blir fjernet med vanntrykk.
Så kan modelløren beundre "treet" sitt.
Her er en annen variant. Voksmodellen til flyet har dere sett lenger oppe.
Så blir de enkelte detaljene klippet fra stammen og er klare for den videre bearbeidingen.
En god metode for å rense detaljene ytterligere er å legge dem i et kar med vann og stålnåler.
Når denne blandingen vibrerer kraftig og ved høy frekvens fremstår detaljene nesten perfekte, men noe polering gjenstår:
- Detaljer
- Skrevet av Stein Hæskja
- Overordnet kategori: Offentlig Info
- Treff: 7397
De fleste av oss er opptatt av og bygger modeller av maskiner, utstyr og farkoster som ofte er svært gamle. Fasinasjonen av detaljene og det å drifte dem med gamle metoder er nok én av faktorene som driver oss. Det er derfor interessant å lete bakover til kilder av utstyr som var medvirkende til den tidens suksesser. Bruk av måleutstyr og metoder for anvendelse av dem er et eget interessant tema. Jeg har fått låne en svært gammel håndbok som heter "Håndbok i maskinarbeid". Den er skrevet av Peder Lobben. Førsteutgaven ble utgitt i 1936 og den jeg låner ble utgitt i 1948. Boken er på 535 sider og dette er bare første bind. Dagens variant er nok den tyske Dubbel, som er to bind på tilsamme 2020 sider. Jeg har skannet sidene som altså omhandler måleutstyr og flettet dem sammen til ett dokument.
- Detaljer
- Skrevet av Hans Breder
- Overordnet kategori: Offentlig Info
- Treff: 8895
Dampskipet COMET blir i dampskipshistorien betraktet som det første europeiske dampskipet med komersiell suksess som pasasjerskip.
- Detaljer
- Skrevet av Stein Hæskja
- Overordnet kategori: Offentlig Info
- Treff: 8238
Lørdag og søndag den 28. og 29. august 2010
reiste noen av klubbmedlemene på langtur til
Sverige, nærmere bestemt Borås. Vi kjørte i
samlet flokk under stor munterhet, man gjør gjerne
dét når man er samlet i flokk. Borås ligger, for dem
av dere som kanskje ikke vet det, tre kvarters
kjøring øst for Gøteborg. Været var ikke av det
aller beste slaget, det regnet faktisk. Men det la
slett ikke noen demper på stemningen. Vi hadde
nemlig vært der én gang tidligere. Vi visste hva vi
gikk til og vi gledet oss som unger.
Hvorfor denne entusiasmen? Jo, nå skal dere høre:
Det hele begynte med Börje Hedberg:
Han var rektor og ihuga modelldamptogentusiast. Han og noen andre entusiaster ønsket å lage en bane for å kunne kjøre lokomotivene sine, både selvlagede og innkjøpte. De fant et skogholt like utenfor tettbebyggelsen vest for Borås, sjekket med eieren LM Ericsson ab og fikk lov å bygge en bane der. Det ble stilt to forutsetninger for å disponere arealet; den ene var at det ikke måtte felles trær og den andre var at når arealet en gang i fremtiden skal tilbake til Ericsson, må det leveres i den stand det ble mottatt i. Det første kravet var vrient. Området er tett bevokst, tildels med ganske store trær. Men nå hadde det seg slik at terrenget ligger lit høyt i omgivelsene og når høststormene satt inn var det ikke til å unngå at ett og annet tre gikk over ende. I 1981 ble det skrevet kontrakt med LM Ericsson og Borås kommune.
Været ga dem etter hvert mulighet til å utvide anlegget til dét det er i dag, nemlig et praktannlegg, så absolutt verd et besøk, eller fler....
De har invitert fra fjern og nær fok med og uten lokomotiver for kjøring og morro.
For å avsløre en meget godt bevart hemmelighet, som de fleste kanskje kjenner; noen av oss har vært der én gang før, nemlig i 2004. Derfor er de følgende bildene en samling fra begge besøkene.
Se hvilken stilig kar han er!
Her er et skematisk skjema over annlegget:
Sporvidden er 7 1/4 engelsk tomme, altså 184mm. Hovedlinjen er 1 km når begge slyngene kjøres. Dersom man regner om fra 1:8 skala og til 1:1 skulle det utgjøre omtrent en mil.
Her er noen bilder av annlegget:
Og her er noen bilder av noen av lokomotivene og kjøring:
Det er også grunn til å ta en titt på vognene de bruker. Disse vogneneble lage allerede på 1960-tallet da Rustan Lange etablerte det aller første baneanlegget. Det varpå en måte han som startet det hele. Disse vognene er svært komfortable og ikke minst veltsikre. Men de har ikke bremser og det anser vi for å være en stor svakhet. 
La oss ta en titt på noen av anleggets tekniske løsninger.
Først ut er stallen. Den er utformet på en genial måte ved at gulvet er senket så lavt at man kan stå oppreist når man må foreta vedlikehold av maskinene. Dette bildet ble tatt den første gangen vi var der. Da var det ikke bygget tak over enda. I dag er dét gjort slik at man står tørt og usjenert om det så skulle regne sjorter og bananer.
Legg merke til stålkassene på gulvet. Det er askekasser som også kan romme utgåtte tyggegummier og andre organiske materialer som epleskrotter o.l. Under hver skinnebukk ligger et uttak for både strøm og pressluft. Det har vist seg å være enda en genail løsning.
Skinnebukkene i stallen leder selvsagt ut til en vendeskive. Den er svært enkel, men fungerer aldeles utmerket. Den roterende skiven har en enkel låseslåe som benyttes for å holde skiven i ro når maskinene beveger seg på skiven. De største lokomotivene er jo ganske store og ikke minst tunge. Det skulle derfor være tragisk om vendeskiven kom ut av posisjon og lokomotivet "grunnstøtte" i den omliggende grusen.
Benken ved dreieskiven er "gefundenes fressen". Der kan man sitte og virkelig med behag nyte de flotte lokomotivene. For de er fantastiske både å se og høre. Se bare på denne:
Som dere ser av kartet har anlegget både bro og tunnell. Det gjør kjøreturen enda mer spennende. Broen er riktignok ikke med jernbanespor, den er en bro for turgåere. Det var tydelig begge gangene vi var der at mange mennesker hadde glede av å vandre rundt i terrenget. Med den relativt tette skogen er det er solfyllt dag riktig så vakkert der. Legg også merke til hvor lite sporet egentlig fremstår i terrenget.
Inne på "Sandlid sentral", som hovedbanegården heter, har de montert en konteiner et stykke ned i bakken. Som dere ser av bildet fungerer den som stall som er låsbar med bombesikre slåer og låser. Oppe i den andre enden av anlegget har de en annen konteiner som også fungerer som redskapsbod.
Langs anlegget har de satt opp forskjellige signalanlegg. Ved én planovergang er det et lite hus og i det huset er der en klokke. Den kokken slår ganske likt med de lydsignalene vi har her til lands ved usikrede planoverganger.
I tillegg til dette signalet har de flere lyssignaler. Disse signalene kan styres fra en liten konsoll inne på hovedstasjonen. Imidlertid har de et lite problem med driftssikkerheten av signalene. Derfor må mobiltelefonene tas i bruk og dersom én ikke tar telefoen kan uhellet være ute.
Oppe til høyre på banekartet kan dere se en vekslingsstasjon. Når de opererte flere lokomoiver med vogner og hvor lokomotivene kjørte i motsatt reting av hverandre, fungerte vekslingen slik at når det første toget kom fra høyre på kartet, stanset det helt nede ved pensen. Der ventet det til motgående tog kom og en "nøkkel" ble overlevert lokføreren på det ventende toget. I begge endene av vekslingsområdet var det pensvakt.
Ta en nærmere titt på lysmasten i det venstre bildet. Masten ender i et støpsel av den typen som benyttes på personbiltilhengere. Det gjør det enkelt å montere og demontere signalene. 
Her er et nærbilde av koblingen og til høyre en sporoversikt. 
Er'n ikke søt?
Godtfolk, her ser dere noe enestående. Tre man arbeider og bare én forteller hvordan det skal gjøres. Dette er jo mot normalt, for å sitere Juster. Da vi var der forrige gang, fikk vi være med på vedlikeholdsarbeid. Det var både morsomt og nyttig. Banen i Borås har skinnestrenger av aluminium. Årsaken er at man ikke fikk tak i strenger i jern den gangen. Derimot hadde Sapa, som ekstruderer aluminiumsprofiler i stor stil, et gammelt verktøy de hadde tatt frem for en amerikansk bedrift. Aluminium er desverre ikke noe egnet materiale til denne bruken. Det blir lett skadet av slag. I tillegg har materialet en høy utvidelseskoeffisient. Dette skaper et spesielt problem for baneanlegget. For å forhindre solslyng og svillespiker som flyr i alle retninger og med avsporinger som resultat, må strengene legges med en stor avstand mellom hver streng. Da blir endene av stengen smidd av lokomotiv- og vognhjulene slik at strengene blir lengre. Det hadde man ikke tenkt på og resultatet var at skinnestrengene likevel løsnet fra svillene. Derfor måtte banematter fjernes og korrigeres og nye legges ned.
De hadde ønsker om å lage sviller i betong og hadde allerede laget en modell over en mulig utforming.
Siden de ikke har en ogdentlig pakkemaskin må pukk pakkes for hånd. Til det har de laget et enkelt, men effektivt redskap.
Det er jo viktig at skinnemattene ligger riktig. Til dét kunne vi tilby vår mann. Pål er superspesialist på slikt. Vi har også kontrollert øynene hans, de skjeler ikke så vi kunne garantere korrekte strekninger.
Det er imidlertid ingen tvil om at det de har gjort der borte er av ypperste kvalitet og aldeles nydelig gjort. Se bare på denne lekre vannpåfyllingsenheten!
Vi ble også innvitert hjem til én av gutta og øynene ble både store og fuktige ved synet av denne Nohab'en. Det er diesel, men jammen blir det flotte saker.
Maskiner hadde karen også både store og små
Klubben disponerer en koselig gammel rødmalt stuga. Der overnattet vi og gutta hadde til og med laget en velkomstgallamiddag med elggryte. Elgen var til og med selvskutt - eh - nei, en av dem hadde skutt den selv. 
Og her er et lite galleri av noen av de glade karene. Er det rart at styreformannen til høyre danser?
Og her en klassisk forbrødring. Dette er dagen derpå, det er derfor bildet er en tanke uskarpt.....
La meg avslutte med noen stemningsbilder
Stein
Underkategorier
Offentlig info Antall artikler: 5
Artikler Antall artikler: 11
