login

Besøkende

Vi har 35 gjester og ingen medlemmer på besøk.


Lørdag den 27.8. stilte Antony, Geir, Stephan og Stein opp med skinner, to lokomotiver, matpakker og telt i gågaten i Ski for å spenne våre to eminente lokomotiver for nylakkerte vogner. Målet var å kjøre spente og forventningsfulle barn i alle aldre hele dagen. Dette var en dag hvor mange mennesker samlet seg i området, det var levende musikk, saluttskyting, såpebobleblåsing og mye mye annet. Så, med høye forventninger til å vise oss frem monterte vi nesten alle skinnene og sporvekselen. Denne gangen foregikk monteringen usedvanlig bra fordi de gamle trepluggene som forbandt skinnene var byttet ut med plugger av nylon og den delen som stikker ut fra skinnen er faset slik at entringen av ny skinne går som varm kniv i meierismør. Demonteringen ble like elegant.
 




























Antony og Gei klargjorde lokomotivene. Med godt innarbeidede rutiner ble lokomotivene smurt og oljet og kull lagt inn i fyrkassene.































































Det var møtt opp mange mennesker og mange barn og flere var, som vi jo erfarer hver gang, mer enn vanlig interessert i hvordan dette foregikk. Men også en pensjonert lokomotivfører og en eldre ingeniør syntes dette var spennende saker. Noen politikkere var også bortom for å orientere seg.

Klokken 11 var lokomotivene klare og Stephan og jeg hadde hendene fulle med å selge billetter, organisere ombordstigningen og klippe billetter, tilstrømningen var med andre ord upåklagelig.

Vi tok 10 kroner billetten og de aller fleste ga uttrykk for glede over at pengene skulle gå uavkortet til et barnehjem i Ukraina. Én far kjøpte 3 billetter for 200 kroner, slikt gleder! Antony er selv direkte engasjert i barnehjemmet når han er der borte.

Vi har kjøpt 8 hageheller i betong som Stephan har boret hull i. Disse ble lagt ut langs linjen og de elegante gjerdestolpene for elektrisk innhegning, som Kjell kom med, ble stukket ned i hullene og tau spent opp mellom dem. Det hele fungerte utmerket som avskjerming mot jernbanelinjen.

 






























































Uværet lot dessverre ikke vente altfor lenge på seg. Noen illevarslende vinngufs signaliserte at noe var på gang og om litt braket lyn, torden og vann løs. Folk flyktet, som fugler skremt opp av børseskudd, inn i butikker og under baldakiner, dersom dét er det ordet jeg søker, og borte var de. Selv sto vi under partyteltet vårt og opplevde i grunnen akkurat det motsatte av partystemning. Vi hadde brukt teltet ved kjøringen på Krødern. Det regnet da óg og regnet drysset stille gjennom teltduken. Et for så vidt lyst hode påsto at duken ville tette seg etter den første regnskuren. Teltduken holdt imidlertid ikke vann, om man kan si det på den måten, nå heller. Det drysset like friskt gjennom duken denne gangen også. Vi besluttet derfor der og da å gå til anskaffelse av en enkel og billig presenning som vi kan legge over teltet neste gang det regner. Teltet som sådant fungerte ellers greit. Det er enkelt å sette opp og ta ned og vil, under riktige forhold, gi den beskyttelsen mot regn, og sol for den saks skyld, som forventet.

 

 










































 

Men tro det eller ei, en skal jammen ikke klage på ungdommen, de kan være tøffe nok. Til tross for været, tur med toget skulle noen ha og Geir, the good sport, trosset vind og storm, lyn og torden og trakk dem gjennom vannmassene til høye tilrop fra barna!


 

























































Antony og Geir gjorde en formidabel innsats til tross for alle ubekvemmeligheter, men etter hvert ble SAG (Stephan, Antony, Geir) så gjennomvåte og kalde at det ble besluttet å stenge ned aktivitetene etter et par timers kjøring. (Den observante leser vil se at jeg ikke er med i den foregående forkortelsen. Det er naturlig å stille et kritisk spørsmål angående dette: Grunnen er at jeg under militærtjenesten som underoberst-kaptein-løytnant-fenrik-korporal, altså som menig soldat, har vært så til de grader kald og våt at jeg faktisk har dratt lærdom av det og benyttet derfor regntøy og støvler.)

Nåvel, vi fikk avsluttet seansen på en verdig måte, gratulerte hverandre med vel gjennomført arrangement, hyttet knyttnevene mot de antikke værgudene og satte stevnen hjemover, hver til vårt. Hvorvidt det var dans på lokalet i Ski etterpå er uklart, men vi hadde for lengst fått på oss tørre og varme klær.

 

Så får vi se hvordan deg vil gå på Jernbanemuseet til helgen. Blir det regn da óg får vi slutte med damptog og gå over til å lage mini undervannsbåter…..

 

Med rimelig fuktig hilsen fra Stein

 



Webdesign ©2014 Web Norge. Publisert med Joomla 2.5 CMS